I går var jeg på fest. Jeg drakk og drakk og drakk. Rødvin, hvivin, øl og tilbake på rødvinen. Jeg så ut som et rødvinsmonster, men det brydde jeg meg ikke om. Husfest hos en venninne. Tre leiligheter var åpnet for venner og kolleger. Glade, fine mennesker som var klare for en ordentlig fest. Latter og glede og dans. Ertesuppe til nattmat. Nam. Ned i helveteskjelleren til dansegulv og innerøyking. Luktet vondt, men det brydde jeg meg ikke om. Danset til jeg fikk vondt i føttene, og enda litt lenger. Jeg kan ikke danse, men det brydde jeg meg ikke om. For en fest! Jeg storkoste meg og glemte tiden fullstendig. Kl 5.14 lurte mamma på om jeg kom hjem snart, men det brydde jeg meg ikke om. Er han våken da? Ja! Der våknet mammahjertet, for det brydde jeg meg om. Gullet trenger kos, og det bryr jeg meg om. Kåpen var bortevekk. Skjerfet var bortevekk. Det var fortsatt mennesker overalt. Fulle, glade mennesker. Noen sov. Jeg sjanglet meg ut, sjanglet meg hjem. Uten kåpe og uten skjerf. På fem minutter var jeg hjemme. Litt kos til Gullet før det bar rett i seng.
Det eneste bildet jeg tok i går. Fantastisk? |
Første gang jeg har vært ute så lenge på laaaang tid. Det trenger ikke å gjenta seg merker jeg. Det er greit med en fest i ny og ne, men kan begrense både inntak og innetid. Gullet vil ha en frisk og rask mamma, ikke et vrak. Og i dag har jeg vært et vrak.
Kl. 8.00: 1% menneske/99% vrak
Kl. 11.00: 20% menneske/80% vrak
Kl. 13.00: 35% menneske/65% vrak
Kl. 14.30: 40% menneske/60% vrak
Kl. 16.15: 55% menneske/45% vrak
Kl. 19.00: 70% menneske/30% vrak
Kl. 20.00 la jeg meg i sengen. Med datamaskinen på fanget. Og her har jeg sittet siden. Fortsatt 30% vrak. I morgen skal jeg våkne opp som 100% menneske igjen. Forhåpentligvis!
Fantastisk!!! Jeg ler altså. Særlig av bildet du tok - merkelig betegnende på hvordan kvelden var.
SvarSlettOg Oreo kake....yum! Tror det er min favorittkake. Tørr ikke lære meg å bake den, for jeg er redd for å spise hele!!
Oreoen er farlig god. Og mektig. Og ekstremt god. Veldig god. Umulig å slutte å spise selvom den er mektig. Kanskje det blir en Oreo neste gang vi skal hit...
SvarSlett