Forsiden. Teksten er siste vers av dåpssangen (bittelitt redigert) |
Baksiden med fadderne |
Når jeg mottar takkekort blir jeg glad, henger dem opp en stund, før de havner i en skuff og tas frem hver gang skuffen ryddes (svært sjelden), før de legges tilbake fordi jeg ikke klarer å kaste dem (jeg begynner å få en god bunke). Da kan kortet like gjerne være veldig fint og koste fem kroner som eksklusivt og koste femogtyve kroner. Kan det ikke? Det viktigste er vel at man viser sin takknemlighet over gavene, og evt hjelp ol?
Jeg lagde ikke julekort i år. Jeg har egentlig bestemt meg for å aldri sende ut julekort. For gjør jeg det en gang føler/tror jeg at jeg må fortsette med det resten av livet. Men det er så hyggelig å lage kortene, få dem i posten og sende til venner og kjente, så vi får se om jeg klarer å holde meg unna neste år. Så synes jeg det er hyggelig å få julekort selv, så da burde jeg vel sende noen også? Det er vel egentlig obligatorisk å sende julekort når man får barn!!?
WOPS! Der kom jeg på noe lurt. Om jeg noen gang får min egen hytte, skal jeg tapetsere doen med alle de fine takke- og julekortene jeg har fått opp gjennom. Alle disse blide, vakre ansiktene skal smile mot dofolket. Det blir sikkert kjempefint. Utedoen på hytta er full av kort til bestemor og bestefar. Det er faktisk ganske så kult.
Hva gjør du med kortene du får? Sparer du på dem? Henger dem opp? Blir de liggende å slenge? Eller havner de i søpla etterhvert?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar